GDPR i andre land
Data kalles ofte den nye oljen, og mange land har skrevet lover for å beskytte hva selskaper kan gjøre med personopplysningene dine.
Data blir kalt den nye oljen så ofte at det har blitt en klisjé, og det er også grunnen til at så mange land har vedtatt lover om hva som skjer med personopplysninger. Lovene regulerer hvordan data samles inn, lagres, behandles og deles videre, slik at folk beholder et ord med i laget om sitt eget personvern.
Den europeiske union: GDPR
General Data Protection Regulation (GDPR) er den mest kjente av disse lovene. Den trådte i kraft i 2018 og ble skrevet for å styrke personvernet for folk i Den europeiske union. Et selskap som samler inn data om innbyggere i EU, må be om samtykke, si tydelig hvordan dataene skal brukes, og holde dem sikre. Bryter du reglene, er bøtene alvorlige.
USA: CCPA og HIPAA
I USA gir California Consumer Privacy Act (CCPA) folk rett til å vite hvilke personopplysninger en virksomhet har samlet inn, og til å få dem slettet. Health Insurance Portability and Accountability Act (HIPAA) dekker helseopplysninger.
Andre land
Canada, India, Brasil, Sør-Korea og mange land imellom har vedtatt sine egne personvernlover. Detaljene er ulike. Det de har til felles, er et krav om åpenhet, samtykke og en rett til sletting.
Avslutning
Personopplysninger har blitt noe selskaper betaler for. Lover som begrenser hva de kan gjøre med dem, betyr noe, fordi de tvinger fram en mer varsom behandling av data og gir deg en måte å bestemme hvem som ser dem, og hvordan de brukes. Det hjelper likevel å kjenne reglene selv, og å være bevisst på hva du gir fra deg.