# Hvis data er den nye oljen, er FAANG den nye OPEC?

> Data er den nye oljen, og FAANG opptrer som den nye OPEC. I motsetning til begrenset olje er data ikke-rivaliserende, ikke-fungible og vokser stadig, noe som samler markedsmakten hos FAANG. Du trenger kontroll over dataene dine for å hindre at de blir utnyttet.

By David Goldschmidt · 2024-07-18 · data privacy

Tanken om at data er den nye oljen, slik Clive Humby formulerte det i 2006, har blitt et vanlig uttrykk for å understreke hvor viktig data er for den digitale økonomien. Det er faktisk mange likheter mellom oljemarkedet og dataøkonomien. Oljemarkedet har lenge vært dominert av OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), som regulerer oljeprisen gjennom sine nasjonale oljeselskaper. I dagens digitale økonomi har data blitt den viktigste råvaren, og FAANG (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google) har på samme måte kapret markedet med eksklusiv kontroll over råvaren.

## Slik havnet vi her

Tidlig i det 20. århundre gjennomgikk verden en økonomisk omveltning drevet av oppdagelsen og utnyttelsen av olje. Svart gull, som det ble kalt, ble livsnerven i industrilandene og drev alt fra biler til fabrikker, varmet opp hjem og til og med kriger. Etter den første oppdagelsesfasen ble markedet raskt samlet i store nasjonale institusjoner som dannet OPEC. Det lot disse selskapene diktere oljeprisen og bruke markedsmakten sin til å hente ut monopolprofitt. Gjennom stadig ekspansjon og evnen til å legge under seg markedet ble de mektigere og mektigere.

Spol fram til det 21. århundret, og vi står midt i en ny råvaredrevet omveltning. Denne gangen er den mest verdifulle råvaren data. Vi lever i en verden der hvert samspill, hver transaksjon og hver bevegelse skaper en bit med data. Smarttelefoner, smarte hjem, sosiale medier, netthandel og utallige andre teknologier produserer kontinuerlig enorme mengder personopplysninger om oss og legger til det digitale fotavtrykket ditt hver eneste dag.

I dag er de mest lønnsomme selskapene de som sitter på nøkkelen til å samle inn og få tilgang til personopplysninger. Selskaper som FAANG er nå blant de største i verden og har tilsvarende makt over resten av økonomien. Men har FAANG blitt den nye OPEC? For å svare på det må vi se nærmere på råvarene selv og på markedsforholdene som preger økonomien.

## Slik går det, del 1: Dataøkonomien

Tenk på olje et øyeblikk. I rå form er den ikke særlig nyttig. Men når den er raffinert, driver den økonomien og gir næring til profitten hos mange bedrifter. På samme måte er rådata sjelden nyttige for bedrifter. Det er først når de blir behandlet og analysert at de blir verdifull informasjon. Derfor har en hel bransje vokst opp rundt innsamling, behandling og analyse av personopplysninger. Selskaper bruker disse raffinerte dataene til å forstå kundeadferd, forutsi trender, forbedre produkter og ta mer informerte beslutninger. I stedet for å bore etter olje samler og analyserer de mest verdifulle selskapene personopplysninger. Derfor dominerer selskaper som er gode på å skape eller tolke data, de offentlige indeksene og aksjemarkedet.

Men i motsetning til olje er data ingen begrenset ressurs. Vi er ikke redde for å gå tom for data. Mengden data som skapes, øker tvert imot kraftig hvert år fordi vi har flere aktiviteter og flere samspill. Data er altså ingen begrenset ressurs, og selskaper som dominerer økosystemet rundt dem, er mindre sårbare for konkurranse. Det er svært få selskaper som kan produsere data av høy kvalitet. Monopolet som er bygget rundt data, blir derfor verre for hvert minutt, mens det blir stadig vanskeligere for konkurrentene å komme inn i markedet. Markedet som er bygget rundt personopplysningene dine, er dermed samlet på hendene til noen få sentrale aktører som Amazon, Google, Meta og så videre.

I tillegg er data ikke-rivaliserende. Et datasett kan selges til og brukes av mange kjøpere. Et fat olje kan bare fylle en bil én gang, og en dollar kan bare brukes én gang, men et datasett kan brukes til flere algoritmer, analyser og applikasjoner samtidig. Derfor kan data selges til ulike kjøpere som bruker dataene og videreselger dataene eller innsikten fra dem. Slik kan smarttelefonbrukere selge dataene sine til hundrevis, om ikke tusenvis, av selskaper gjennom denne runddansen uten noen gang å få en eneste krone for det. Fra brukerens ståsted virker det urettferdig.

Til slutt er data, sammenlignet med olje, ikke fungible. Fungibilitet betyr at én enhet av en råvare kan byttes mot en annen uten at det spiller noen rolle hvilken. Det stemmer for et fat olje av samme kvalitet eller for den amerikanske dollaren, men ikke for data, der verdien av det enkelte datasettet kan variere enormt. Det skaper store forskjeller som bare lar portvoktere som FAANG, de med best tilgang til dataene dine, faktisk tjene penger på dem, mens andre ikke klarer det.

Facebook- eller Google-dataene dine som én enkelt post er langt mer verdt enn dataene værappen din har om deg. På samme måte er økonomidataene dine fra forrige måned, med alle inntekter, utgifter og saldo, mer attraktive enn data fra ett år tilbake. Derfor fanger appene med størst skala, og som regel flest samspill med brukerne, mest verdi og skaper de mest verdifulle dataene. Igjen er det FAANG som gjør dette best. Er du nysgjerrig på hva dataene dine er verdt, har vi et grundig blogginnlegg om temaet som går mye mer i dybden.

## Slik går det, del 2: Datamonopol

Det virker som data er den desidert mest lønnsomme råvaren å eie. Så hvor er flokken av Reddit-brukere fra Wall Street som leter etter overbelånte, strukturerte finansprodukter med fancy navn som investerer i data som råvare? De må gå glipp av denne imponerende investeringsmuligheten. Det bringer oss til det største problemet med dagens dataøkonomi. Råvaren den er bygget på, omsettes for det meste ikke i et fritt marked, men holdes av noen få portvoktere.

FAANG er de mest kjente av disse portvokterne. Data er altså en råvare du ikke har tilgang til, som er fullstendig kontrollert av noen få selskaper som kaprer nesten all verdien som skapes med den, og som har markedsmakt. For meg høres det ut som oljemarkedet og OPEC. I tillegg er det tre kjennetegn ved dataøkonomien som gjør dette enda verre.

For det første gir manglende fungibilitet store datainnsamlere et klart fortrinn. For det andre er data et ikke-rivaliserende gode, noe som betyr at selskaper kan selge dem igjen og igjen uten å dele verdien som skapes. For det tredje gir det at data ikke er en begrenset ressurs, men skapes i et økende tempo, mer makt til selskaper som allerede har markedsmakt, fordi de skaper mer og mer av råvaren de henter mest verdi fra.

Gitt disse tre forskjellene mellom olje og data ser vi at dataøkonomien kommer enda dårligere ut enn oljemarkedet, og at markedsmakten vil bli enda mer konsentrert, med færre selskaper som sitter på mer data og dermed mer økonomisk makt.

## Hva er løsningen vår?

Å bygge om dataøkonomien nedenfra. I stedet for vilkårlig statlig regulering som prøver å begrense markedsmakten til FAANG, starter tilnærmingen hos brukerne av disse tjenestene. Ved å gi brukerne innsikt i de ulike måtene dataene deres brukes på og skaper verdi for andre bedrifter, gir vi dem åpenhet om hvordan dataøkonomien deres ser ut i dag.

Deretter lar vi brukerne våre dele dataene sine med kilder de stoler på, og legger til rette for utveksling av data mellom betrodde partnere som bare handler med brukerens samtykke og i hver enkelt brukers interesse. En viktig forskjell mellom dataøkonomien og olje er at brønnene for data ikke er oljeplattformer til havs. De står i hagen din, eller sagt på en annen måte: de ligger på smarttelefonen din, de smarte enhetene dine og i alle appene du bruker. Det betyr at du har tilgang til råvaren de trenger.

Databrønnene er under din kontroll. Hos Datapods mener vi at det bare er rettferdig at du har full kontroll over den kilden, og at bare aktører du uttrykkelig vil skal ha dataene dine, får motta dem og hente verdi ut av dem. Når datakildene er under din kontroll, finnes det ingen grunn til å la FAANG bli like mektige som OPEC.

---

Source: https://www.datapods.app/nb/blog/consumer/data-is-the-new-oil---and-faang-is-the-new-opec